Kemnerkontoret har ansvaret for å kreve inn skatter og avgifter som skal finansiere viktige samfunnsoppgaver.

Kemneren har informasjonsansvar og veiledningsoppgaver som skal bidra til at innbyggere og næringsliv kjenner sine rettigheter og plikter, og at regelverket blir lettere tilgjengelig.

Kemneren skal yte god veiledning til skattebetalere og betalere av kommunale krav.

>Les mer om Kemneren i Drammensregionen

Meny

Lenker

Vanskelige områder - tips

  • Vurderingen lønnstaker - næringsdrivende
  • Dekning av private utgifter
  • Lån til ansatte
  • Lønnsoppgaver vedrørende utenlandsbosatte personer
  • Unnlate å sende inn lønns- og trekkoppgaver
  • Arbeidsgiver har ikke midler til å betale både netto lønn og
    skattetrekk.

 

  • Vurderingen lønnstaker - næringsdrivende
    Det kan av og til være vanskelig å fastslå om godtgjørelse for arbeid eller oppdrag er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet eller om det foreligger et arbeidsgiver/arbeidstakerforhold. I tvilstilfeller kontaktes skattekontoret eller kemnerkontoret.

    Av momenter for vurderingen kan nevnes:
    - Driver oppdragstaker virksomheten for egen regning og risiko?
    - Er det vedvarende drift?
    - Har oppdragstaker eget driftssted?
    - Har oppdragstaker driftsmidler av betydning? (Håndverkere med eget
       håndverktøy kan ikke sies å ha betydelige driftsmidler i denne sammenheng).
    - Holder oppdragstaker det nødvendige materiell selv?
    - Er oppdragstaker registrert som arbeidsgiver og benytter han egne ansatte
       for å få utført arbeidet?
    - Fremgår det av merverdiavgiftsmanntallet at oppdragstaker driver i
      oppdragets bransje?

    OBS: 
    Selv om vedkommende "næringsdrivende" har fått utskrevet forskuddsskatt og er registrert i avgiftsmanntallet ved skattekontoret, vil det ikke i alle forhold tilsi næringsvirksomhet.
    Mer informasjon om dette finner du i Skattedirektoratets brosjyre "Arbeidstaker eller næringsdrivende?".

 

  • Dekning av private utgifter
    Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakers private utgifter, skal denne ytelsen i utgangspunktet behandles som lønn. Det samme vil være utgangspunktet for dekning av private utgifter for medlemmer av styre m.v.
     
  • Lån til ansatte
    Et reelt lån skal betales tilbake. Slike lån vil i regelen være utbetalt på grunnlag av skriftlig låneavtale som inneholder bestemmelser om tilbakebetaling, renter, sikkerhet for lånet osv.

    Et lån som mangler slike bestemmelser, vil kunne bli å behandle som lønn i utbetalingsåret (inntektsåret). Det samme gjelder ulike låneordninger som innebærer forskyvning av skattemoden inntekt.

    Ettergivelse av (reelle) lån behandles normalt som lønn.

    Under ligningen vil det bli tatt stilling til om lånet er reelt.

    Konsekvenser
    Konsekvensene for arbeidsgiver i forbindelse med forannevnte feil, er at arbeidsgiveren vil bli gjort økonomisk ansvarlig for manglende gjennomføring av skattetrekk. Det vil videre bli reist krav vedrørende for lite beregnet/betalt arbeidsgiveravgift med eventuell ileggelse av tilleggsavgift. Arbeidsgiveren kan også ilegges bøter/idømmes fengsel. Det er ligningskontoret som fastsetter korrigert grunnlag for arbeidsgiveravgift, ilegger tilleggsavgift og vurderer om feil beregnet arbeidsgiveravgift skal anmeldes. Det gjøres oppmerksom på at nevnte problemområde er generelt behandlet. Det anbefales derfor å kontakte kemneren/ligningskontoret hvis det er spesielle områder som ønskes utdypet.
     
  • Lønnsoppgaver vedrørende utenlandsbosatte personer
    I henhold til ligningsloven § 6-2 med supplerende forskrifter plikter enhver arbeidsgiver uoppfordret å sende til norske skattemyndigheter oppgave over lønn - selv om arbeidet ikke er utført i Norge - og pensjon, tantieme mv. Plikten gjelder uansett om arbeidstakeren er skattepliktig til Norge eller ikke.
     
  • Unnlate å sende inn lønns- og trekkoppgaver
    Å unnlate å innsende lønns- og trekkoppgave medfører at arbeidstaker ikke blir godskrevet forskuddstrekk. Arbeidstakerens skatteoppgjør blir følgelig galt, med det ekstraarbeid dette medfører for skattyteren og for kommunekassereren som må iverksette kontrolltiltak. For øvrig kan unnlatelsen medføre bøter/dagmulkt for arbeidsgiveren.
     
  • Arbeidsgiver har ikke midler til å betale både netto lønn og skattetrekk
    Arbeidsgiveren antas under enhver omstendighet å ha plikt til å beregne og holde tilbake skattetrekk av det lønnsbeløpet han faktisk har til rådighet til utbetaling til lønnstakeren, dvs. at det forskuddstrekket som arbeidsgiveren i et tilfelle som dette skal holde tilbake ved utbetaling av redusert lønn, skal beregnes av den reduserte lønnen.

    Eksempel
    Hvis en arbeidstaker har en månedslønn på kr 12.000 og forskuddstrekket skal utgjøre 25 prosent, skulle trekket bli kr 3.000. "Nettolønnen" blir her kr 9.000. Arbeidsgiveren er imidlertid ved utbetalingen av lønninger for en måned i betalingsvanskeligheter og klarer bare å skaffe dekning for kr 9.000. Arbeidsgiveren skal her trekke 25 prosent av kr 9.000, m.a.o. kr 2.250. Dette er fastslått ved en rekke rettsavgjørelser. Hvis arbeidsgiveren utbetaler nettolønnen helt ut, uten å sørge for at det blir foretatt trekk, kan han ifølge skattebetalingsloven paragraf 51 straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

    Husk
    Skattetrekk er et trekk i den ansattes lønn som arbeidsgiver avsetter og oppbevarer på vegne av det offentlige inntil betaling til det samme har skjedd. Skattetrekk er således ikke arbeidsgivers midler og kan derfor heller ikke disponeres av ham. 
Publisert16.03.2011 12:30
Sist endret16.03.2011 13:09